Standarder for fallsikring – hvorfor er de viktige?
Fallsikring er en avgjørende del av arbeidsmiljøet innen bygg, industri og andre virksomheter der arbeid i høyden forekommer. For å sikre at utstyret fungerer på en pålitelig og trygg måte, følger man europeiske standarder (EN-standarder).
Hva er EN-standarder for fallsikringsutstyr?
Disse standardene angir tekniske krav, testmetoder og ytelsesnivåer for ulike typer fallsikringsutstyr – fra seler og koblingsliner til forankringspunkter og redningssystemer.
Formålet med standardene er å skape et felles sikkerhetsnivå i hele EU, slik at brukere og arbeidsgivere kan være trygge på at utstyret oppfyller fastsatte minimumskrav.
Hvorfor velge CE-merket utstyr?
Ved å bruke utstyr som er CE-merket og testet i henhold til relevant EN-standard reduserer man risikoen for ulykker og sikrer at utstyret tåler de belastningene det er ment for.
Å kjenne til hvilke standarder som gjelder for de ulike komponentene i et fallsikringssystem er ikke bare viktig for innkjøp og kontroll av utstyr – det er en forutsetning for å kunne arbeide trygt og i samsvar med lovkravene.

EN 341 – Rednings- og evakueringsutstyr
Spesifikasjoner for nedfiringsanordninger som brukes ved redning eller evakuering, f.eks. for å trygt senke en person fra høyde.

EN 353-2 – Glidelås på tekstilt tau
Krav til glidelås (bevegelige fallsikringssystemer) som løper langs et fleksibelt, tekstilt tau og stopper et fall automatisk.

EN 354 – Koblingsliner
Standard for liner som brukes til å koble sammen en sele med et forankringspunkt eller en annen del av et fallsikringssystem.

EN 355 – Tekstile falldempere
Regler for falldempere som reduserer belastningen på kroppen og forankringspunktet ved et fall.

EN 358 – Støtteline/støttebelte
Spesifikasjoner for utstyr som posisjonerer og holder brukeren på plass under arbeid, uten å være ment for å stoppe fall.

EN 360 – Fallsikringsblokk
Standard for selvinntrukne livliner (SRL) som automatisk låser ved et fall og begrenser fallavstanden.

EN 361 – Helkroppseler
Krav til helkroppssele som fordeler belastningen over kroppen ved et fall og brukes i personlig fallsikring.

EN 362 – Koblingsanordninger (f.eks. karabinkroker)
Spesifikasjoner for karabinkroker, kroker og andre koblingsanordninger i fallsikringssystemer.

EN 795 – Forankringspunkt (12 kN)
Krav til forankringsanordninger for personlig fallsikringsutstyr, dimensjonert for å tåle minst 12 kN.

EN 813 – Sitteseler
Denne standarden spesifiserer krav til seler som er konstruert for å bæres rundt midjen og lårene, og som gjør det mulig for brukeren å arbeide i en sittende posisjon med sikker støtte over lengre perioder.

EN 1496 – Redningsutstyr med løfteanordning
Krav til løfteanordninger som brukes ved redning, f.eks. for å heise opp en person fra en sjakt.
Mange ulykker skjer fordi utstyret er korrekt sertifisert, men feil montert – dersom forankringspunktet sitter for lavt eller linen er for lang, kan falldemperen ikke rekke å bremse før man treffer bakken.
)